publicerad: 2015
korrekthet
kor·rekt·het
[‑rek´t‑ el. ‑rek`t‑]
substantiv
~en ~er korrekt
Singular | |
---|---|
en korrekthet | obestämd form |
en korrekthets | obestämd form genitiv |
korrektheten | bestämd form |
korrekthetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
korrektheter | obestämd form |
korrektheters | obestämd form genitiv |
korrektheterna | bestämd form |
korrektheternas | bestämd form genitiv |