publicerad: 2015
korrekthet
kor·rekt·het
[‑rek´t‑ el. ‑rek`t‑]
substantiv
~en ~er korrekt
| Singular | |
|---|---|
| en korrekthet | obestämd form |
| en korrekthets | obestämd form genitiv |
| korrektheten | bestämd form |
| korrekthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| korrektheter | obestämd form |
| korrektheters | obestämd form genitiv |
| korrektheterna | bestämd form |
| korrektheternas | bestämd form genitiv |


