publicerad: 2015
krasslighet
krassl·ig·het
substantiv
~en ~er krasslig
| Singular | |
|---|---|
| en krasslighet | obestämd form |
| en krasslighets | obestämd form genitiv |
| krassligheten | bestämd form |
| krasslighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krassligheter | obestämd form |
| krassligheters | obestämd form genitiv |
| krassligheterna | bestämd form |
| krassligheternas | bestämd form genitiv |


