publicerad: 2015
kretin
kret·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • person som lider av kretinism; klåpare
| Singular | |
|---|---|
| en kretin | obestämd form |
| en kretins | obestämd form genitiv |
| kretinen | bestämd form |
| kretinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kretiner | obestämd form |
| kretiners | obestämd form genitiv |
| kretinerna | bestämd form |
| kretinernas | bestämd form genitiv |


