publicerad: 2015
kretong
kret·ong
[‑åŋ´]
substantiv
~en ~er • ett tyg
| Singular | |
|---|---|
| en kretong | obestämd form |
| en kretongs | obestämd form genitiv |
| kretongen | bestämd form |
| kretongens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kretonger | obestämd form |
| kretongers | obestämd form genitiv |
| kretongerna | bestämd form |
| kretongernas | bestämd form genitiv |


