publicerad: 2015
krigare
krig·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. krigarna kriga
| Singular | |
|---|---|
| en krigare | obestämd form |
| en krigares | obestämd form genitiv |
| krigaren | bestämd form |
| krigarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krigare | obestämd form |
| krigares | obestämd form genitiv |
| krigarna | bestämd form |
| krigarnas | bestämd form genitiv |


