publicerad: 2015
krigsmakt
krigs|makt
substantiv
~en ~er • ⟨ej om svenska förhållanden⟩ försvarsmakt
| Singular | |
|---|---|
| en krigsmakt | obestämd form |
| en krigsmakts | obestämd form genitiv |
| krigsmakten | bestämd form |
| krigsmaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krigsmakter | obestämd form |
| krigsmakters | obestämd form genitiv |
| krigsmakterna | bestämd form |
| krigsmakternas | bestämd form genitiv |


