publicerad: 2015
krigsutbrott
krigs|ut·brott
substantiv
~et; pl. ~ krig utbrott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett krigsutbrott | obestämd form |
| ett krigsutbrotts | obestämd form genitiv |
| krigsutbrottet | bestämd form |
| krigsutbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krigsutbrott | obestämd form |
| krigsutbrotts | obestämd form genitiv |
| krigsutbrotten | bestämd form |
| krigsutbrottens | bestämd form genitiv |


