publicerad: 2015
kriminalitet
krim·in·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • brottslighet
| Singular | |
|---|---|
| en kriminalitet | obestämd form |
| en kriminalitets | obestämd form genitiv |
| kriminaliteten | bestämd form |
| kriminalitetens | bestämd form genitiv |


