publicerad: 2015
krogbråk
krog|bråk
substantiv
~et; pl. ~ krog bråk 1
Singular | |
---|---|
ett krogbråk | obestämd form |
ett krogbråks | obestämd form genitiv |
krogbråket | bestämd form |
krogbråkets | bestämd form genitiv |
Plural | |
krogbråk | obestämd form |
krogbråks | obestämd form genitiv |
krogbråken | bestämd form |
krogbråkens | bestämd form genitiv |