publicerad: 2015
kruthorn
krut|horn
substantiv
~et; pl. ~ • till horn 2 krut
| Singular | |
|---|---|
| ett kruthorn | obestämd form |
| ett kruthorns | obestämd form genitiv |
| kruthornet | bestämd form |
| kruthornets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kruthorn | obestämd form |
| kruthorns | obestämd form genitiv |
| kruthornen | bestämd form |
| kruthornens | bestämd form genitiv |


