publicerad: 2015
krämpa
krämpa
substantiv
~n krämpor • mest i pl.; lindrig åkomma
| Singular | |
|---|---|
| en krämpa | obestämd form |
| en krämpas | obestämd form genitiv |
| krämpan | bestämd form |
| krämpans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| krämpor | obestämd form |
| krämpors | obestämd form genitiv |
| krämporna | bestämd form |
| krämpornas | bestämd form genitiv |


