publicerad: 2015
kröson
krös·on
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨prov.⟩ lingon
| Singular | |
|---|---|
| ett kröson | obestämd form |
| ett krösons | obestämd form genitiv |
| krösonet | bestämd form |
| krösonets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kröson | obestämd form |
| krösons | obestämd form genitiv |
| krösonen | bestämd form |
| krösonens | bestämd form genitiv |


