publicerad: 2015
kuckel
kuckel
[kuk´el]
substantiv
kucklet • ⟨vard.⟩ sysslande med ngt förbjudet i smyg
| Singular | |
|---|---|
| ett kuckel | obestämd form |
| ett kuckels | obestämd form genitiv |
| kucklet | bestämd form |
| kucklets | bestämd form genitiv |


