publicerad: 2015
kunskapsutbyte
kun·skaps|ut·byte
substantiv
~t ~n kunskap utbyte 1
| Singular | |
|---|---|
| ett kunskapsutbyte | obestämd form |
| ett kunskapsutbytes | obestämd form genitiv |
| kunskapsutbytet | bestämd form |
| kunskapsutbytets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kunskapsutbyten | obestämd form |
| kunskapsutbytens | obestämd form genitiv |
| kunskapsutbytena | bestämd form |
| kunskapsutbytenas | bestämd form genitiv |


