publicerad: 2015
kuriositet
kuri·os·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • märkvärdighet, besynnerlighet, egendomlighet; till kuriös
| Singular | |
|---|---|
| en kuriositet | obestämd form |
| en kuriositets | obestämd form genitiv |
| kuriositeten | bestämd form |
| kuriositetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kuriositeter | obestämd form |
| kuriositeters | obestämd form genitiv |
| kuriositeterna | bestämd form |
| kuriositeternas | bestämd form genitiv |


