publicerad: 2015
kusin
kus·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • A är kusin till B ngn av A:s föräldrar är syskon till ngn av B:s
| Singular | |
|---|---|
| en kusin | obestämd form |
| en kusins | obestämd form genitiv |
| kusinen | bestämd form |
| kusinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kusiner | obestämd form |
| kusiners | obestämd form genitiv |
| kusinerna | bestämd form |
| kusinernas | bestämd form genitiv |


