publicerad: 2015
kvestor
kvest·or
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • en ämbetsman i antikens Rom
| Singular | |
|---|---|
| en kvestor | obestämd form |
| en kvestors | obestämd form genitiv |
| kvestorn | bestämd form |
| kvestorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kvestorer | obestämd form |
| kvestorers | obestämd form genitiv |
| kvestorerna | bestämd form |
| kvestorernas | bestämd form genitiv |


