publicerad: 2015
kvistighet
kvist·ig·het
substantiv
~en ~er • till kvistig 1,2
Singular | |
---|---|
en kvistighet | obestämd form |
en kvistighets | obestämd form genitiv |
kvistigheten | bestämd form |
kvistighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
kvistigheter | obestämd form |
kvistigheters | obestämd form genitiv |
kvistigheterna | bestämd form |
kvistigheternas | bestämd form genitiv |