publicerad: 2015
kvistighet
kvist·ig·het
substantiv
~en ~er • till kvistig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en kvistighet | obestämd form |
| en kvistighets | obestämd form genitiv |
| kvistigheten | bestämd form |
| kvistighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kvistigheter | obestämd form |
| kvistigheters | obestämd form genitiv |
| kvistigheterna | bestämd form |
| kvistigheternas | bestämd form genitiv |


