publicerad: 2015
kyniker
kyn·ik·er
[ky´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ • ⟨filos.⟩ till kynisk
| Singular | |
|---|---|
| en kyniker | obestämd form |
| en kynikers | obestämd form genitiv |
| kynikern | bestämd form |
| kynikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kyniker | obestämd form |
| kynikers | obestämd form genitiv |
| kynikerna | bestämd form |
| kynikernas | bestämd form genitiv |


