publicerad: 2015
kår
kår
substantiv
~en ~er • yrkesgrupp; studentkår – I sammansättn. kår-, vanl. med bet. 'studentkår'.
| Singular | |
|---|---|
| en kår | obestämd form |
| en kårs | obestämd form genitiv |
| kåren | bestämd form |
| kårens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kårer | obestämd form |
| kårers | obestämd form genitiv |
| kårerna | bestämd form |
| kårernas | bestämd form genitiv |


