publicerad: 2015
kåre
kåre
substantiv
~n kårar • vindfläkt; rysning: kalla kårar längs ryggraden
| Singular | |
|---|---|
| en kåre | obestämd form |
| en kåres | obestämd form genitiv |
| kåren | bestämd form |
| kårens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kårar | obestämd form |
| kårars | obestämd form genitiv |
| kårarna | bestämd form |
| kårarnas | bestämd form genitiv |


