publicerad: 2015
kännare
känn·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. kännarna • särsk. expert, specialist
| Singular | |
|---|---|
| en kännare | obestämd form |
| en kännares | obestämd form genitiv |
| kännaren | bestämd form |
| kännarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kännare | obestämd form |
| kännares | obestämd form genitiv |
| kännarna | bestämd form |
| kännarnas | bestämd form genitiv |


