publicerad: 2015
kön
kön
substantiv
~et; pl. ~ • manligt kön; kvinnligt kön – I sammansättn. köns-, ngn gång kön-.
| Singular | |
|---|---|
| ett kön | obestämd form |
| ett köns | obestämd form genitiv |
| könet | bestämd form |
| könets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kön | obestämd form |
| köns | obestämd form genitiv |
| könen | bestämd form |
| könens | bestämd form genitiv |


