publicerad: 2015
könsperspektiv
köns|per·spekt·iv
substantiv
~et; pl. ~ • till perspektiv 2 kön
| Singular | |
|---|---|
| ett könsperspektiv | obestämd form |
| ett könsperspektivs | obestämd form genitiv |
| könsperspektivet | bestämd form |
| könsperspektivets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| könsperspektiv | obestämd form |
| könsperspektivs | obestämd form genitiv |
| könsperspektiven | bestämd form |
| könsperspektivens | bestämd form genitiv |


