publicerad: 2015
köslut
kö|slut
substantiv
~et; pl. ~ kö 1 1slut
| Singular | |
|---|---|
| ett köslut | obestämd form |
| ett kösluts | obestämd form genitiv |
| köslutet | bestämd form |
| köslutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| köslut | obestämd form |
| kösluts | obestämd form genitiv |
| kösluten | bestämd form |
| köslutens | bestämd form genitiv |


