publicerad: 2015
lagstridighet
lag|strid·ig·het
substantiv
~en ~er lagstridig
| Singular | |
|---|---|
| en lagstridighet | obestämd form |
| en lagstridighets | obestämd form genitiv |
| lagstridigheten | bestämd form |
| lagstridighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lagstridigheter | obestämd form |
| lagstridigheters | obestämd form genitiv |
| lagstridigheterna | bestämd form |
| lagstridigheternas | bestämd form genitiv |


