publicerad: 2015
landeri
land·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • i äldre tid: ståndsmässig jordbruksfastighet inom en stad särsk. i Göteborg
| Singular | |
|---|---|
| ett landeri | obestämd form |
| ett landeris | obestämd form genitiv |
| landeriet | bestämd form |
| landeriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| landerier | obestämd form |
| landeriers | obestämd form genitiv |
| landerierna | bestämd form |
| landeriernas | bestämd form genitiv |


