publicerad: 2015
legislatur
leg·is·lat·ur
[‑u´r]
substantiv
~en ~er • lagstiftningsmyndighet
| Singular | |
|---|---|
| en legislatur | obestämd form |
| en legislaturs | obestämd form genitiv |
| legislaturen | bestämd form |
| legislaturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| legislaturer | obestämd form |
| legislaturers | obestämd form genitiv |
| legislaturerna | bestämd form |
| legislaturernas | bestämd form genitiv |


