publicerad: 2015
lider
lider
[li´der]
substantiv
lidret; pl. ~, best. pl. lidren • uthusbyggnad för redskap, skjul
| Singular | |
|---|---|
| ett lider | obestämd form |
| ett liders | obestämd form genitiv |
| lidret | bestämd form |
| lidrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| lider | obestämd form |
| liders | obestämd form genitiv |
| lidren | bestämd form |
| lidrens | bestämd form genitiv |


