publicerad: 2015
liderlighet
lid·er·lig·het
substantiv
~en ~er liderlig
| Singular | |
|---|---|
| en liderlighet | obestämd form |
| en liderlighets | obestämd form genitiv |
| liderligheten | bestämd form |
| liderlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| liderligheter | obestämd form |
| liderligheters | obestämd form genitiv |
| liderligheterna | bestämd form |
| liderligheternas | bestämd form genitiv |


