publicerad: 2015
löftesbrott
löft·es|brott
substantiv
~et; pl. ~ löfte brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett löftesbrott | obestämd form |
| ett löftesbrotts | obestämd form genitiv |
| löftesbrottet | bestämd form |
| löftesbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| löftesbrott | obestämd form |
| löftesbrotts | obestämd form genitiv |
| löftesbrotten | bestämd form |
| löftesbrottens | bestämd form genitiv |


