publicerad: 2015
magnet
magn·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • anordning som kan dra till sig föremål av vissa metaller; äv. bildl.
| Singular | |
|---|---|
| en magnet | obestämd form |
| en magnets | obestämd form genitiv |
| magneten | bestämd form |
| magnetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| magneter | obestämd form |
| magneters | obestämd form genitiv |
| magneterna | bestämd form |
| magneternas | bestämd form genitiv |


