publicerad: 2015
magsmärta
mag|smärta
substantiv
~n ‑smärtor • mest i pl. mage 1smärta
| Singular | |
|---|---|
| en magsmärta | obestämd form |
| en magsmärtas | obestämd form genitiv |
| magsmärtan | bestämd form |
| magsmärtans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| magsmärtor | obestämd form |
| magsmärtors | obestämd form genitiv |
| magsmärtorna | bestämd form |
| magsmärtornas | bestämd form genitiv |


