publicerad: 2015
maktelit
makt|e·lit
substantiv
~en ~er makt 1 elit
| Singular | |
|---|---|
| en maktelit | obestämd form |
| en maktelits | obestämd form genitiv |
| makteliten | bestämd form |
| maktelitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| makteliter | obestämd form |
| makteliters | obestämd form genitiv |
| makteliterna | bestämd form |
| makteliternas | bestämd form genitiv |


