publicerad: 2015
maktmonopol
makt|mono·pol
substantiv
~et; pl. ~ makt 1 monopol
| Singular | |
|---|---|
| ett maktmonopol | obestämd form |
| ett maktmonopols | obestämd form genitiv |
| maktmonopolet | bestämd form |
| maktmonopolets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maktmonopol | obestämd form |
| maktmonopols | obestämd form genitiv |
| maktmonopolen | bestämd form |
| maktmonopolens | bestämd form genitiv |


