publicerad: 2015
maktmonopol
makt|mono·pol
substantiv
~et; pl. ~ makt 1 monopol
Singular | |
---|---|
ett maktmonopol | obestämd form |
ett maktmonopols | obestämd form genitiv |
maktmonopolet | bestämd form |
maktmonopolets | bestämd form genitiv |
Plural | |
maktmonopol | obestämd form |
maktmonopols | obestämd form genitiv |
maktmonopolen | bestämd form |
maktmonopolens | bestämd form genitiv |