publicerad: 2015
manet
man·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • ett nässeldjur
| Singular | |
|---|---|
| en manet | obestämd form |
| en manets | obestämd form genitiv |
| maneten | bestämd form |
| manetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maneter | obestämd form |
| maneters | obestämd form genitiv |
| maneterna | bestämd form |
| maneternas | bestämd form genitiv |


