publicerad: 2015
manfall
man|fall
substantiv
~et; pl. ~ • äv. stort bortfall t.ex. av inbjudna till en fest
| Singular | |
|---|---|
| ett manfall | obestämd form |
| ett manfalls | obestämd form genitiv |
| manfallet | bestämd form |
| manfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| manfall | obestämd form |
| manfalls | obestämd form genitiv |
| manfallen | bestämd form |
| manfallens | bestämd form genitiv |


