publicerad: 2015
mansläger
mans|läger
substantiv
‑lägret; pl. ~, best. pl. ‑lägren 1man 1 läger 1
| Singular | |
|---|---|
| ett mansläger | obestämd form |
| ett manslägers | obestämd form genitiv |
| manslägret | bestämd form |
| manslägrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mansläger | obestämd form |
| manslägers | obestämd form genitiv |
| manslägren | bestämd form |
| manslägrens | bestämd form genitiv |


