publicerad: 2015
maronit
maron·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • maroniter en kristen folkgrupp i Libanon
| Singular | |
|---|---|
| en maronit | obestämd form |
| en maronits | obestämd form genitiv |
| maroniten | bestämd form |
| maronitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maroniter | obestämd form |
| maroniters | obestämd form genitiv |
| maroniterna | bestämd form |
| maroniternas | bestämd form genitiv |


