publicerad: 2015
merit
mer·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • ngt som räknas ngn till förtjänst särsk. i yrkeskarriären
| Singular | |
|---|---|
| en merit | obestämd form |
| en merits | obestämd form genitiv |
| meriten | bestämd form |
| meritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| meriter | obestämd form |
| meriters | obestämd form genitiv |
| meriterna | bestämd form |
| meriternas | bestämd form genitiv |


