publicerad: 2015
militärmakt
mil·it·är|makt
substantiv
~en ~er 2militär makt 1
| Singular | |
|---|---|
| en militärmakt | obestämd form |
| en militärmakts | obestämd form genitiv |
| militärmakten | bestämd form |
| militärmaktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| militärmakter | obestämd form |
| militärmakters | obestämd form genitiv |
| militärmakterna | bestämd form |
| militärmakternas | bestämd form genitiv |


