publicerad: 2015
minaret
minar·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • smalt torn vid moské varifrån bönetimmarna utropas
| Singular | |
|---|---|
| en minaret | obestämd form |
| en minarets | obestämd form genitiv |
| minareten | bestämd form |
| minaretens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| minareter | obestämd form |
| minareters | obestämd form genitiv |
| minareterna | bestämd form |
| minareternas | bestämd form genitiv |


