publicerad: 2015
mirakelkur
mir·akel|kur
substantiv
~en ~er mirakel 1kur 1
| Singular | |
|---|---|
| en mirakelkur | obestämd form |
| en mirakelkurs | obestämd form genitiv |
| mirakelkuren | bestämd form |
| mirakelkurens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mirakelkurer | obestämd form |
| mirakelkurers | obestämd form genitiv |
| mirakelkurerna | bestämd form |
| mirakelkurernas | bestämd form genitiv |


