publicerad: 2015
momentum
mom·ent·um
[‑en`t‑]
substantiv
~et; pl. ~ • vändning till positiv trend
| Singular | |
|---|---|
| ett momentum | obestämd form |
| ett momentums | obestämd form genitiv |
| momentumet | bestämd form |
| momentumets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| momentum | obestämd form |
| momentums | obestämd form genitiv |
| momentumen | bestämd form |
| momentumens | bestämd form genitiv |


