publicerad: 2015
monotonitet
mono·ton·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en monoton
| Singular | |
|---|---|
| en monotonitet | obestämd form |
| en monotonitets | obestämd form genitiv |
| monotoniteten | bestämd form |
| monotonitetens | bestämd form genitiv |


