publicerad: 2015
morgonhumör
morgon|hum·ör
N morron|hum·ör
substantiv
~et morgon 1 humör| Singular | |
|---|---|
| ett morgonhumör | obestämd form |
| ett morgonhumörs | obestämd form genitiv |
| morgonhumöret | bestämd form |
| morgonhumörets | bestämd form genitiv |


