publicerad: 2015
motstridighet
mot|strid·ig·het
substantiv
~en ~er motstridig
| Singular | |
|---|---|
| en motstridighet | obestämd form |
| en motstridighets | obestämd form genitiv |
| motstridigheten | bestämd form |
| motstridighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| motstridigheter | obestämd form |
| motstridigheters | obestämd form genitiv |
| motstridigheterna | bestämd form |
| motstridigheternas | bestämd form genitiv |


