publicerad: 2015
motsträvighet
mot|sträv·ig·het
substantiv
~en motsträvig
| Singular | |
|---|---|
| en motsträvighet | obestämd form |
| en motsträvighets | obestämd form genitiv |
| motsträvigheten | bestämd form |
| motsträvighetens | bestämd form genitiv |


