publicerad: 2015
motståndarlag
mot·stånd·ar|lag
substantiv
~et; pl. ~ motståndare 2lag 1
| Singular | |
|---|---|
| ett motståndarlag | obestämd form |
| ett motståndarlags | obestämd form genitiv |
| motståndarlaget | bestämd form |
| motståndarlagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| motståndarlag | obestämd form |
| motståndarlags | obestämd form genitiv |
| motståndarlagen | bestämd form |
| motståndarlagens | bestämd form genitiv |


