publicerad: 2015
munkorden
munk|orden
substantiv; best. ~; pl. ‑ordnar munk 1 orden 1
| Singular | |
|---|---|
| en munkorden | obestämd form |
| en munkordens | obestämd form genitiv |
| munkorden | bestämd form |
| munkordens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| munkordnar | obestämd form |
| munkordnars | obestämd form genitiv |
| munkordnarna | bestämd form |
| munkordnarnas | bestämd form genitiv |


